Tattoo

Noen av oss trenger påminnelser så sterkt. I form av bekreftelser, sitater, en klem.. Hva som helst. Alle trenger å bli sett, og bli påminnet om at de betyr noe for noen. At de er verdt noe.

De fleste trenger komplimenter. Komplimentene blir som en erstatning for nærhet. Det blir for enkelte de tre ordene de gjerne skulle hørt av noen helt andre.. Kanskje av sine aller nærmeste.

Men noen trenger den ekstra påminnelsen om at 'livet er ikke så verst'. Inspirerende ord kan gjøre så enormt mye for noe som egentlig er så lite. Ditt problem er en liten brikke, i et gigantisk puslespill. Det er ikke mindre verdt, det var det første du tenkte, men det er bare så mange fler som opplever noe av det samme. Eller kanskje dobbelt så mye.

Disse menneskene velger å la ett ordtak, sitat, en tegning eller en setning gå så inn på seg at de foreviger det. Til evig tid. Dette kalles tatovering. Du trenger så sårt oppmerksomhet og bekreftelse, eller du bare syns det er dødskult. Det er opp til deg.

Men tenk litt over det, går det ikke lenger an å bruke hukommelsen? Eller et stykke papir og en penn? Eller like så godt "notater" på iPhonen din?

Det kan hende det betyr like mye, ja til og med mer, om du 'tatoverer' det i minnet. Men hva vet vel jeg .. Hvis det viktigste er håpet, motet, styrken eller troen .. så skulle det vel være mulig å beholde det like sterkt,

I hjertet sitt.